Seksuelt overførbare sykdommer (kjønnssykdommer) er sykdommer som kan overføres gjennom seksuell kontakt som er forårsaket av bakterier, parasitter og virus. De kalles også, basert på engelsk, STI (seksuelt overførbare infeksjoner) eller STD (seksuelt overførbare sykdommer). Ofte forekommer flere infeksjoner samtidig.
Hvordan gjenkjenner jeg og beskytter meg mot dem?
En romantisk natt med et nytt bekjentskap og ubeskyttet samleie kan ha ubehagelige konsekvenser uten å bli lagt merke til det umiddelbart. Seksuelt overførbare infeksjoner (STI) som klamydia, gonoré (gonoré) og syfilis er også et økende problem både hos homoseksuelle og heterofile.
I ett forblir en infeksjon uoppdaget eller manifesterer seg bare ved ubehagelig kløe. Hos den andre utvikler seksuelt overførbare sykdommer seg til en livstruende infeksjon eller til og med kreft. En ting er sikkert, seksuelt overførbare sykdommer er en fare for de smittede og deres medmennesker. Her er hva du trenger å vite om seksuelt overførbare sykdommer og hvordan du kan beskytte deg mot den økende trusselen.
Hvor vanlige er seksuelt overførbare sykdommer?
Siden mange infeksjoner forblir uoppdaget, rapporteres ikke alle infeksjoner og frykten for å gå til legen ofte er veldig høy, er antallet urapporterte tilfeller veldig høyt. Antallet nye infeksjoner med seksuelt overførbare sykdommer øker igjen. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er mer enn 1 million mennesker om dagen smittet med seksuelt overførbare infeksjoner over hele verden. Mennesker med ofte skiftende seksualpartnere blir oftere rammet av seksuelt overførbare sykdommer. De hyppigst rammede er mennesker mellom 20 og 30 år fordi de er de mest aktive.
Hva er de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene?
Siden bare noen få sykdommer har en lovfestet rapporteringsplikt, er det knapt pålitelige data om utbredelsen av kjønnssykdommer. I følge estimater fra Verdens helseorganisasjon WHO er følgende behandlingssykdommer spesielt vanlige:
- Klamydia: Det antas at klamydiainfeksjoner er en av de vanligste seksuelt overførbare sykdommer.
- Gonoré: Spesielt infeksjoner med veneriske sykdommer som antas å være gonoré samt syfilis har økt kraftig de siste årene.
- Trichomoniasis, en betennelse i skjeden og penis forårsaket av flagellum, Trichomonas vaginalis.
- I tillegg blir kjønnsherpes, kjønnsvorter, hepatitt B og C, og HIV mer vanlig.
Hvordan overføres seksuelt overførbare sykdommer?
Seksuelt overførbare infeksjoner overføres på forskjellige måter, spesielt ved seksuell kontakt. Den enkle overføringsveien avhenger imidlertid av hvilken sykdom du har nøyaktig. En overføring er mulig for eksempel med:
- oralsex
- vaginal sex
- analsex
- klining
- bruk av sexleketøy
- kyssing
Patogenene kan overføres via kroppslige væsker (f.eks. Blod, sæd, vaginalvæske og spytt) eller til og med ved kontakt med syke hudlesjoner (f.eks. Vorter, blemmer og pustler). De fleste av patogenene kommer inn i kroppen vår via slimhinnene våre. Slimhinner er lokalisert i følgende områder av kroppen:
- munn
- tarm og anus
- øye
- urinrør
- vagina
For narkotikabrukere er en overføring mulig gjennom deling av sprøyter. En mor kan også smitte barnet sitt, enten under graviditet, fødsel eller amming.
Hva er symptomene på seksuelt overført infeksjon?
Symptomene på en seksuelt overført infeksjon er ikke alltid klare og noen ganger vanskelige å gjenkjenne. I noen tilfeller forsvinner symptomene etter noen dager, men infeksjonen vedvarer. Så det kan skje at noen som ikke vet at han er smittet, smitter mange flere mennesker. Derfor bør du gå til legen direkte ved det minste tegn. Den elektroniske konsultasjonen om seksuell helse er en spesielt diskret løsning for å kontakte legene våre. Ved hudforandringer i kjønnsområdet er det til og med muligheten for en fotodiagnose av tyske leger.
Følgende symptomer indikerer en seksuelt overført sykdom:
- Burning på vannlating (f.eks. I gonoré),
- Hudlesjoner som blemmer, vorter eller utslett (f.eks. Syfilis og kjønnsherpes),
- Kløe i kjønnsområdet og anus (for eksempel klamydia, gonoré, soppinfeksjoner og trikomoniasis),
- Uvanlig hvitaktig eller ubehagelig luktende utflod fra penis, anus eller vagina (f.eks. Klamydia, gonoré, soppinfeksjoner og trikomoniasis),
- Smerter i nedre del av magen, penis, testikler eller skjeden,
- Blødningsforstyrrelser hos kvinnen (for eksempel ved klamydia og gonoré).
Men også vanlige symptomer som feber, hovne lymfeknuter, tretthet, sår hals og tap av matlyst kan utløses av en seksuelt overført sykdom.
Mange seksuelt overførbare sykdommer kan kureres hvis de behandles tidlig nok. De som venter for lenge på å oppsøke lege risikerer alvorlige komplikasjoner og følgeskader. For eksempel kan patogenene infisere andre organer (f.eks. Hjerne, øye, hjerte), føre til kreft (f.eks. Livmorhalskreft og leverkreft), forårsake AIDS eller gjøre infertil.
Når skal jeg få testet uten symptomer?
Med risikofylt atferd og økt risiko for å få seksuelt overførbare sykdommer, bør man testes forebyggende regelmessig for smittsomme sykdommer. Alle som har mange forskjellige seksuelle partnere (mer enn fem i året) bør teste for seksuelt overførbare sykdommer minst en gang i året. Det samme gjelder personer som har hatt seksuell kontakt i forbindelse med prostitusjon. Selv med ubeskyttet seksuell kontakt med mennesker fra regioner med en høy frekvens av seksuelt overførbare sykdommer (for eksempel Asia eller Afrika), anbefales regelmessig kontroll. For å forhindre overføring fra mor til barnet, bør gravide også testes for seksuelt overførbare sykdommer.
Hva kan jeg gjøre hvis jeg har en seksuelt overførbar sykdom?
Alle som er smittet med en seksuelt overførbar sykdom, må kontakte lege online eller offline. Forsøk på selvstyring f.eks. Healing med hyppig vask eller med din egen medisinering kan være farlig. Bare sammen med en lege kan du effektivt bekjempe sykdommen.
Det er også viktig å informere seksualpartnerne. Disse må også undersøkes og eventuelt behandles. Så lenge sykdommen ikke har helet seg og legen ikke har gitt grønt lys, må seksuell kontakt unngås.
Er en immun etter den første infeksjonen?
Nei, med de fleste seksuelt overførbare sykdommer kan man alltid bli smittet igjen. Hvis du har overlevd en infeksjon, er du ikke automatisk immun mot sykdommen. Av denne grunn må alle seksuelle partnere alltid behandles under behandlingen, da det ellers kan oppstå en reinfeksjon.
Hvordan beskytter jeg meg mot seksuelt overførbare sykdommer?
Den mest effektive beskyttelsen mot seksuelt overførbare sykdommer er seksuell avholdenhet og unngå kontakt med fremmedlegemer. Et absolutt trofast forhold mellom to personer er veldig trygt når begge er sykdomsfrie. Seksuelt aktive mennesker med skiftende partnere skal beskytte seg selv og andre gjennom følgende tiltak:
- Vaksinasjon mot hepatitt A og B og humane papillomavirus (HPV),
- Konsekvent bruk av kondomer, dvs. vaginal, anal og oral penetrasjon bare med kondom, og det skal ikke være sæd og blod i munnen, selv et kvinnelig kondom (Femidom) kan gi beskyttelse
- God intim hygiene kan redusere risikoen for smøreinfeksjoner
- Ved de første symptomene på forurensning gå til legen umiddelbart.
- Regelmessig sjekk
- Narkotikabrukere kan også beskytte seg ved å bruke sterile sprøyter.